tirsdag 29. januar 2013

Spaursmål


  1. Hva var perestrojka og glasnost? Hvordan bidro de til oppløsningen?

  2. Det sovjetiske samfunnet førte med seg både godt og vondt for folket. Prøve og kom fram til noen punkter på hva som var bra og hva som ikke var det.

  3. Gorbatsjov opplevde mange dårlige sider ved kommunismen og Sovjetunionen. Likevel gikk han inn for å forsvare den. Hvorfor tror du han gjorde det?

    Удачи!
Lagt inn av kl. 1 kommentar:

lørdag 22. desember 2012

Mikhail Gorbatsjov - Sovjetunionens siste leder


Introduksjon
Sovjetunionen stod fram til sitt fall i 1991 som et av verdens mektigste riker. Etter andre verdenskrig var landet spesielt preget av stalinismen og kald krig. I 1985 inntok Mikhail Gorbatsjov den øverste maktstilling i landet. Med helt nye retningslinjer for politikk og styre skulle han reformere den kommunistiske staten, noe som til sist førte til oppløsning av unionen.
I denne oppgaven skal jeg presentere Mikhail Gorbatsjov og ettervirkningene av hans styre. Jeg skal også presentere Sovjetunionen og internasjonale forhold i tiden før, under og etter Gorbatsjovs styre.


Biografi
Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov ble født 2. mars 1931 i den lille landsbyen Privolnoje i Nord-Kaukasus. Begge hans foreldre var involvert i jordbruk. På denne tiden var unionen underlagt Josef Stalins terrorvelde. Ikke lenge etter at Gorbatsjov ble født opplevde Sovjetunionen en sultkatastrofe. Dette var en følge av Stalins intensive sammenslåing av all jordbruksdrift. Mange bønder så på dette med stor misnøye og gjorde derfor motstand. Dette førte i sin tur til at jordbruket stoppet opp og at mange derav mistet inntekter og/eller mat. Om folk ikke ble henrettet av Stalins menn så sultet de ihjel. I Stavropol Kraj-regionen hvor Gorbatsjov bodde, var så mange som 90 prosent av befolkningen bønder. Ved slutten av katastrofen var 6 millioner døde og 40 millioner andre berørte.


Under Stalin sitt brutale regime var det ikke bare slike katastrofer som kostet folk livet. Hans politikk innebar en totalitær styreform som ikke tillot noen slags form for motstand eller kritikk av regimet. Dette fikk også Gorbatsjovs familie erfare da begge hans bestefedre ble satt i fangenskap og torturert med bakgrunn i falske anklager. Mikhail sin familie bodde hos den ene bestefaren. Som en følge av arrestasjonen ble bestefaren automatisk en folkefiende. På grunn av dette ble familien så godt som isolert fra resten av lokalsamfunnet.
Et bilde av den unge
Mikhail Gorbatsjov. Trolig
tatt under studietiden
I det sovjetiske samfunnet var det slik at yrker nærmest skulle gå i arv, ihvertfall under Stalins tid. I ungdommen jobbet Mikhail med skurtreskere slik som sin far. Til tross for dette tok han til på studier innen juss i hovedstaden Moskva. Her kom han til å møte sin framtidige kone, Raisa Titarenko. Sammen fikk de en datter. I 1955 ble Gorbatsjov uteksaminert fra statsuniversitet.  

Politisk virke 
I en alder av 21, ble Gorbatsjov medlem av Kommunist Partiet. Fra før av hadde han vært medlem av det kommunistiske ungdomspartiet. På denne tiden var han også student og var derfor aktiv i partiets studentbevegelse hvor han bidro med å spre propaganda. Etter uteksamineringen, dro han hjem igjen til Stavropol. Her ble han på heltid engasjert i politikken og ble raskt leder for den lokale kommunist bevegelsen.



Den 5. mars 1953 døde Josef Stalin. Kort tid etter ble Nikita Khrusjtsjov innsatt som den formelle lederen av unionen. I sitt styre tok han sikte på en såkalt «avstalinisering» hvor landet skulle bli kvitt mange av de totalitære trekkene fra Stalins styre. Bl.a. ble det mye større grad av åpenhet innenfor styret. Han ønsket også å mykne opp forholdet med vesten og i 1959 ble han den første sovjetiske lederen som besøkte USA.


I løpet av denne tiden rykket Gorbatsjov raskt opp i gradene. I løpet av 70-tallet ble han medlem av Det øverste sovjet (det øverste styre) og skulle senere få stillingen som tilsvarer landbruksminister her til lands. I 1980 ble han medlem av politbyrået – det utøvende organet i Sovjetunionen. Da i en alder av 49 ble han det yngste medlemmet noensinne.

Konstantin Tsjernenko døde av
sykdom etter bare 13 måneder
som sovjets øverste leder
Etter 4 år i politbyrået ble han etterhvert varaleder for kommunistpartiet under Konstantin Tsjernenko. Sistnevnte hadde tatt over etter Jurij Andropov da han etter 16 måneder med makten døde av sykdom i 1984. Det skulle bare gå 13 måneder før også Tsjernenko døde av sykdom. Etter dette ble Gorbatsjov valgt av kommunistpartiet til å bli den nye lederen. Den 11. mars 1985 ble da Gorbatsjov lederen for Kommunistpartiet og ble dermed den eneste av lederne som faktisk var født under Sovjettiden.

Gorbatsjov skilte seg raskt ut med politikken han førte. Han var tidlig ute med å forandre det sovjetiske samfunnet. Eksempler er hvordan han skulle bekjempe alkoholisme og korrupsjon – ganske vanlige problemer. Der det sovjetiske samfunnet hadde ført en ganske stram linje før, ønsket Gorbatsjov nå å reformere gjennom en betydelig liberalisering. Mange av de konservative lederne ble raskt byttet ut med de som ville ønske en reform velkommen. Da den unge vest-tyskeren Mathias Rust klarte å trenge seg inn i sovjetisk luftrom og lande på Den Røde plass i Moskva i 1987, fikk Gorbatsjov muligheten til å fjerne mange høytstående som var imot han. Når noen klarer å fly inn i en supermakts luftrom som liksom skal være beskyttet av verdens største forsvar, var det åpenbart at noen ikke hadde gjort jobben sin. 
Mathias Rust (i oransje) og hans Cessna 172.  Den Røde Plass er vel og merke ingen flyplass og har aldri vært det.
 Det sovjetiske luftforsvaret var tydeligvis bare til "pynt"...

Innenriks forsøkte Gorbatsjov å tilpasse industrien landet til markedsøkonomi. Før hadde planøkonomien dominert, noe som medførte at industrien produserte en fast mengde uten å ta hensyn til faktiske behov. Dette åpnet ikke for noen særlig stor marknedsøkonomi. Den økonomiske reformering var kjent som perestrojka. Et annet punkt i reformeringen hans var glasnost og demokratizatsija. Målet med disse var å mykne opp det ellers så strenge politiske systemet. Jeg vil gå nærmere inn på dette senere i oppgaven.

Gorbatsjov (t.v.) skal til å håndhilse på USAs president Ronald Reagan
under et toppmøte i Genève i '85. Flust med symbolikk her.
Utenriks førte også Gorbatsjov en linje ingen hadde sett maken til. Et av hans viktigste mål var å mykne opp forholdet til vesten – særlig USA. Her markerte han seg ved å føre en omfattende nedrustningspolitikk. I samarbeid med den tidligere glødende anti-kommunisten Ronald Reagan underskrev han avtaler om å redusere mengden atomvåpen. I 1989 kalte han de sovjetiske troppene hjem fra Afghanistan. Med politikken sin åpnet han også for en mye større grad av frihet i mange av øst-europeiske land. Han lovte å ikke gripe inn med våpenmakt når folket kom til å protestere Videre fikk Gorbatsjov en stans på våpenkappløpet med vesten og dermed den Kalde Krigen.  For dette ble han i 1990 tildelt Nobels fredspris.

USAs nåværende president i et møte med Gorbatsjov (t.h.)
Selv om Sovjetunionen sitt forhold med omverden så ut til å blomstre, var ikke situasjonen helt den samme innenriks. For årsaker jeg skal komme tilbake til senere, klaffet ikke Gorbatsjovs reformer helt med virkeligheten. Etterhvert ble misnøyen for stor og en opposisjon med politikeren Boris Yeltsin gikk inn for en oppløsning av unionen. Den 25. desember 1991 trakk Gorbatsjov seg formelt fra stillingen som president for unionen. Oppløsningen av Sovjetunionen var et faktum.

8 år senere døde Gorbatsjovs kone, Raisa, av blodkreft. Til tross for en svekket rolle innen politikken fortsatte han å være aktiv i den russiske politikken. Bl.a. var han med på å etablere et nytt parti, men forsøket ble aldri vellykket. Han fortsatte å være synlig innenfor media og har ved flere anledninger representert Russland. Den dag i dag kan han bemerkes med sin kritikk mot Vladimir Putin og hans politikk.


Kommunismen og Sovjetunionen 
Til nå har mye av historien blitt presentert i en ganske rotete rekkefølge. I dette avsnittet skal jeg så kortfattet som mulig ta for meg Sovjetunionens historie samt en aldri så liten utredning om kommunismen. Etterhvert vil jeg komme inn på Mikhail Gorbatsjovs rolle i historien.


I sin kamp mot det voksende klasseskillet som fulgte den industrielle revolusjonen, skrev tyske Karl Marx bl.a. det kommunistiske manifest på 1800-tallet. For å avskaffe kapitalismens urettferdigheter skulle arbeiderne rundt om i verden forene seg og privat eiendomsrett skulle avskaffes. Statlig styring av industri ville sikre en økonomisk vekst som overgikk den av kapitalismen. Alle rikdommer skulle spres likt på alle som da også hadde bidratt til den – altså på alle, ikke bare noen få.

Portrett av Vladimir Lenin 
Disse teoriene ble grunnlaget for det samfunnet russiske kommunister skulle danne etter revolusjonen i 1917. Sammen med soldat- og arbeiderrådene – sovjetene – tok Vladimir Lenin makten i samfunnet etter at tsarregimet var lagt i bakken. Da borgerkrigen som fulgte oktoberrevolusjonen var over, begynte byggingen av Sovjetunionen.

Siden kommunismen ifølge Marx bare kunne skapes i industriland, ble det ført en hard linje for å bygge opp industri. Dette var spesielt tydelig under Josef Stalin sin tid som skulle vare fra 1930 til hans død i 1953. Planøkonomi ble et nøkkelord i all industri og på landsbygda skulle alt kollektiviseres. Stalin var klar i sine mål og han viste ingen nåde for alle som hadde noe å si imot. Under hans styre døde flere titalls millioner både som følge av forfølgelser og dårlig levevilkår.

Selv om Sovjetunionen fra tidlig av vendte ryggen imot vesten, skulle dette forholdet for alvor bli iskaldt etter den andre verdenskrig. Da nazistene var bekjempet var Tyskland splittet i to. I Berlin var den ene siden – vest – okkupert av Frankrike, Storbritannia og USA, mens det i øst var Sovjet som holdt makten. Med byggingen av Berlinmuren var splittelsen et faktum. I årene som kom skulle USA og vesten gjennom NATO havne i den Kalde Krigen mot Sovjetunionen og Østblokken med Warzawa-pakten. Forholdet ble forsøkt bedret, men på begge sider var forakten stor og det fantes både anti-imperialist og anti-kommunist propaganda. Gjennom både rom- og våpenkappløpene viste hver av sidene deres styrke. Frykten for en atomkrig var overhengende og særlig under Cubakrisen i 1962

 

Veien mot oppløsning 
Selv om unionens fall først skjedde på tidlig 90-tallet, hadde de opplevd et utall av kriser fra før av. Spesielt under Leonid Bresjnevs styre da alt nærmest stoppet opp. Men som nevnt før, så kom Gorbatsjov til makten i 1985. Nøkkelord i politikken hans var perestrojka, glasnost og demokratisjza. I ettertid er det de to førstnevnte som trekkes frem.

Perestrojka som betyr omstrukturering, dreide seg i første omgang om at at den sovjetiske økonomien skulle reformeres. Siden Stalins tid, hadde økonomien dreid seg rundt planøkonomi. Den åpnet i liten grad for noen særlig økonomisk vekst sett i forhold til andre land. Denne typen økonomi var i utgangspunktet opprette for å bygge opp igjen landet etter 2. v.k. Da resten av verden opplevde en eksplosjon i utviklingen av teknologi ble arenaen for markedsøkonomi enda større. På dette punktet hang Sovjetunionen veldig langt etter. Med perestrojka skulle sovjetisk økonomi tilpasses markedsøkonomien og etterhvert tilpasse seg mer vestlige former.

Den neste reformen var glasnost som betyr offentlighet eller publisitet. Da Lenin bygde opp Sovjetunionen var et av de viktigste punktene at kommunist partiet skulle ha monopol på makten. Som leder av partiet fikk han nærmest diktatorisk makt og sørget i denne posisjonen for å undertrykke alt som kunne svekke han. Slik fortsatte det helt fram til Gorbatsjov ville endre på det. Med glasnost skulle det bli åpnet for økt ytringsfrihet og mye større grad av demokrati i samfunnet. Tett opp om glasnost stod demokratizatsija.

Selv om intensjonen var vel så god, hadde den ikke bare positive følger for Gorbatsjov. Målet hans var holde på kommunismen og styrke Sovjetunionen. Men med ytringsfriheten kunne kritikerne kom på banen og dermed blusset stormen opp. Folk ble gjennom mange avsløringer bevisste på hvor elendige forholdene var rundt om i unionen. Samtidig så folk med misunnelse på vestens velstand. Misnøyen økte og økte. Økonomien som slet sterkt med å holde seg unna konkurs og så rett og slett ikke ut til å takle omstruktureringen. En underliggende årsak her var at planøkonomien ikke holdt tritt med den internasjonale utviklingen. Innenfor maktsystemet stod det verre til nå som kommunist partiet ble truet av en opposisjon som kjempet for et flerpartistyre. Utenfor unionens høyborg, Russland, begynte flere stater og erklære sin uavhengighet da reformene åpnet for nettopp dette.

Sovjetunionen ble relativt raskt en synkende skute. Gorbatsjov gjorde alt han kunne for å forhindre dette. Men motstanden ble for stor. I 1990 tok Boris Jeltsin over makten i den russiske delen av Sovjet. Et av hans mål var å presse gjennom flere punkter i reformen til den grad at unionen måtte bli oppløst. Dette ble vellykket og den 8. desember 1991 gikk Jeltsin sammen med ledere fra andre sovjetiske republikker for å signere avtalen som løste opp Sovjetunionen. Gorbatsjov kunne ikke annet en å håpeløst være et vitne til alt dette. Noen uker senere trakk han seg fra stillingen sin.

Jeltsin (t.v.) og Gorbatsjov ble aldri noen gode venner.
Mon tro hvorfor?

 Tiden etter 
At følgene av Sovjetunionens fall er mange og omfattende, er åpenbart. I denne oppgaven skal jeg først og fremst se på konsekvensene av selve fallet, ikke de av regimets virksomheter over årene. Da Sovjetunionen omfattet et veldig stort areal vil det også være naturlig å peke på hvor oppløsningen har satt sitt merke i ettertiden.

Det vi vet først og fremst er at Sovjetunionen som omfattet en rekke republikker nå ble oppløst. Russland stod nå som et eget land – det samme gjorde 15 andre stater. Men ikke alt ble fryd og gammen i kjølvannet av oppløsningen. I den relativt omfattende omveltning som skjedde etterpå, gikk landene inn en ustabilitet både i det politiske og det økonomiske. Russland opplevde en rekke økonomiske kriser så vel som en hyperinflasjon. Et annet viktig punkt er framveksten av oligarki. Siden alt av industri hadde vært eid av staten under Sovjet-tiden, ble den nå delt opp og gitt til enkeltpersoner som etterhvert satt med store rikdommer – såkalte oligarker. Dette har i sin tur ført til en skjev fordeling av rikdommer. Ved siden av oligarki, oppstod det også mye organisert kriminalitet – russisk mafia. Denne typen kriminalitet fikk etterhvert kjempesterk grobunn da de lett kunne utnytte det faktumet at samfunnet var så svekket som det var. Den dag i dag utgjør de en stor trussel for mange.
En annen side ved det nye økonomiske systemet i Russland er hvordan vestlige bedrifter etablerte seg. Et eksempel er amerikanske Pizza Hut som faktisk fikk med Gorbatsjov i en av reklamene sine (se under)
 


Med fremveksten av nye stater ble det også her mye av ustabilitet. Frem til den dag i dag ser en ettervirkninger av kommunismen i flere land i form av fatttigdom og problemer med økonomi. Men spesielt i det som var Jugoslavia skulle det bli verst. På 90-tallet skulle motsetninger mellom ulike nasjonaliteter fyre opp under blodige konflikter. Blant annet har vi krigen i Bosnia som kostet livet til mange tusenerer uskyldige. Spor av disse konfliktene finnes fortsatt i dag, spesielt i Kosovo.

I media og i Hollywood sitter det fortsatt igjen et preg av Russland som storfienden. Om Russland faktisk er en fiende, kan diskuteres, men i virkeligheten har forholdet med vesten bedret seg opp gjennom årene. Om det vil fortsette slik med Vladimir Putin på tronen, vil tiden vise.
Oppløsningen kunne for flere gi en etterlengtet frihet.
Men i mange tilfeller skulle ettervirkningene føre til konflikter
som munnet ut i blodige slag. Bildet er fra Potocari-gravplassen i Bosnia-Herzegovina.
I løpet av 11 dager  i Juli 1995 ble godt over 8000 barn og voksne massakrert av militære styrker.

 

Litt kildekritikk/vurdering 

For denne oppgaven har jeg som listen viser, benyttet mange kilder. Fordelen med dette er at jeg kan se hvordan de ulike sidene legger fram informasjonen og hvilken. På denne måten har fått kryssjekket fakta og fått noe å støtte meg på. De fleste sidene har også henvisninger til brukte kilder. Mye av fakta har sitt utspring fra Gorbatsjovs egne memoarer.
Gorbatsjov hadde mange motstandere og følgere både da han hadde makten og i ettertid. Derfor kan kildene skille seg fra hverandre ved at noen vil presentere Gorbatsjov nedsette og at andre vil presentere ham positivt. Jeg har ikke merket noen slags subjektive holdninger i noen av kildene og vil derfor vurdere dem som brukbare for en objektiv presentasjon. Artiklene av den norske journalisten Herman-Wilhelm Steinfeld kan nevnes. I sitt arbeid møtte han Gorbatsjov flere ganger og var vitne til den forandringen han førte med seg. Men artiklene kan kalles subjektive i den forstand av at han skriver om Gorbatsjov fra sitt eget perspektiv. Fakta stemte overens med det andre jeg fant og derfor er ikke de personlige meningene til Steinfeld så viktige. De bare viser ett av mange syn folk har på Gorbatsjov.  

Kilder

Tidslinjer 2 ved kapitlene 12, 16, 17.





Lagt inn av kl. 2 kommentarer:
Plassering: Oslo, Norge
Abonner på: Innlegg (Atom)